1. De minste på skolen

Kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter

Det første spørsmålet når et barn er født, er ofte, er det en jente eller en gutt? Kjønn er en viktig identitetsfaktor i våre liv. Ofte definere man forskjellige oppgaver som kjønnsdominerende og ikke kjønnsnøytrale, f. eks. at matlaging er kvinnenes oppgave, mens byggearbeid er mennens oppgaver. Derfor er det viktig at barn utvikler en forståelse av sin egen „rolle“ som jente eller gutt. Barn tilegner seg verdier, motiver, kjønnsrollestandarder og atferd som tegnet i den kulturen barnet vokser opp i.
I mange samfunn hadde kvinner tradisjonelt en relasjonorientert karakter, som omsorgsfulle, samarbeidsvillige og følsomme kvinner. Imens menn skulle være dominerende, uavhengige, selvsikre og målorientierte, de tilegne seg mer en instrumentell rolle.
Disse kulturelle normene har forandret seg både i vårt eget samfunn og i mange andre, men allikevel tenker vi at jente har mer ekspressive trekk og egenskaper, mens gutter har instrumentelle egenskaper.
Guttene har mer utviklingsproblemer, for eksemple ved leseproblemer, emosjonelle forstyrrelser og hyperaktivitet. I språkutviklingen ligger jenter gjennomsnittlig foran gutter. Mens guttene skårer høyere på tester som inneholder visuelle ferdigheter og evnen til aritmetisk resonnering.
Dessuten er guttene, ifølge Evenshaug og Hallen (2000), mer aggressive og fysisk mer aktive enn jentene. Gutter bråker mer, er uforsiktige med leketing (kaster på dem og ødelegger dem), snakker og går senere. Jenter er ifølge Medhus (1996:29-30) mindre aktive enn gutter, de foretrekker leketing som de kan kose med. Jenter viser sin fiendlighet mot andre gjennom ignorering eller fornærmelse. De er mer emosjonelt sensitive, føyelige og varsomme i usikre situasjoner (Evenshaug og Hallen, 2000:264). Dessuten leker jenter med yngre barn, slik at de får passe på dem og føle et ansvar på dem. Derimot søker gutter etter den riktig lekekammerater (ofte foretrekker unge barn eldre gutter) og man hører noen ganger at andre barna ikke får være med. Senere spiller det ingen stor rolle hvem som leker sammen, men det finnes allikevel en konkurrense mellom gutter og de er ofte innblandet i konflikter. Jenter i førskoletrinnet søker oftere lekekamerater på sammen alder og lager en gruppe hvor de står sammen, arbeider sammen og forteller hverandre hemmeligheter (Medhus, 1996: 32).
Idrett er den største aktiviteten som finnes for begge kjønn. I barnegrupper på for eksempel fotballklubbene er det ikke så stor forskjell i antall mellom jenter og gutt medlemmer. Seinere blir det mer og mer forskjell, fordi jenter går over til andre aktiviteter som jogging, jazzballet eller dans. Jentene velger roligere aktiviteter som gir en balansert fysisk trening, mens guttene holder fast ved mer konkurransepregede og mer krevend aktiviteter, hvor det gjelder mer fysisk styrke (Imsen, 2005: 89).
Selv om det finnes noe forskjell i matematisk problemløsning, gjelder det ikke analytisk eller logisk tenkning. Jentene og guttene er like interessert, ifølge Evenshaug og Hallen (2000:263-264), i sosiale stimulanse, er like tilbøyelige til å lære av sosiale modeller og gir lik respons ovenfor sosial modeller. Grunnen til at jenter mangler prestasjonsmotivasjon kan være at de setter seg andre mål enn guttene.
Men hvorfor blir det forskjell mellom jenter og gutter?
Selv om man prøver å oppdra barn med kjønnsnøytralt syn blir det en forskjell mellom jenter og gutter.
Allerede i 2 – årsalderen lærer barn at det finnes to forskjellige kjønn. Dessuten har barnet noen forestillinger om kjønnsroller. Barn har ofte foreldrene sine som forbilder, derfor plukker de opp noen egenskaper fra mor og noen fra far. Jenter leker oftest med dukker eller mor og barn, gutter leker oftest med bil eller indianer og cowboy (Medhus, 1996:32).
På samme måte som jenter liker det å hjelpe mor med matlaging eller rydding, liker gutter å hjelpe far.
I 5 – årsalderen søker de etter en kjønnsidentitet. Med forskjellig informasjon om kjønn som de plukker opp fra voksene eller ser på tv, lager barn sin egne regler for oppførselen.
Gutter blir mer presset av kulturen, de ligger mer vekt på en høyere mannsrollen. Imens jenter lærer at de ikke skal oppfører seg som en baby, lærer gutter at de ikke oppføre seg som en baby eller jentete. Det er ikke like gale når jentene oppfører seg guttete (Evenshaug og Hallen, 2000:267).




Lek

Lek er vikigere for barn enn man ofte tror. Den spiller en sentral rolle i barns oppdragelse. Lek er et hovedelement i barns liv, den er en aktivitet som gjør at barnet utvikler fantasien. I barnas lek kan de velge sine egen mål og gir fantasien og aktiviteten frie tøyler.
Et uttrykk for fantasier i barnas liv, er en usynlig venn, en fantasi figur. Ofte er det en figur fra bøker eller filmer, som barnet velger selv. Figuren har sitt eget navn og karakter, den er ofte på samme alder og samme kjønn som barnet selv. Jenter velger ofte mennesker, mens gutter velger dyr som de beundrer. Omtrend 30% av barn, i alderen 3-6 år har en usynlig venn.
Det er ikke alltid en morsom lek, når barnet har en usynlig venn. Det kan være en måte å uttrykke savner lekekamerater eller andre motiver. Den usynlige vennen har ofte noen egenskaper som barnet savner hos seg selv eller nytter som psykologisk støtte i vanskelige tider.
En annen grunn til å ha usynlig venn kan henge sammen med aggressive følelser eller at barnet vil være dominerende, dermed fungerer figuren som en syndebukk, ved å la være òg akseptere sosiale impulser.
Man må være forsiktig med valget av hvilken lek man leker, fordi leken kan endre karakteren til barn.
Den endrer seg fra glede til angst og fra barnets egen kreativitet til rutine.
Lek har i de første årene forskjellige funksjoner hos barn. De lærer mye om seg selv, kulturen og utforsker miljøet. Leken spiller derfor en sentral rolle, for å utvikle barnets personlige og kulturelle idetntitet. I leken kan barn utvikle seg emosjonelt, fysisk – motorisk og sosialt. Fordi at barnet kommer i kontakt med andre barn og mennesker gjennom leken, er leken en viktig sosialiseringsprosess, slik at de blir mer og mer kjent med verden. Barn lærer seg virkeligheten gjennom kulturen og samfunnets atferdsformer.
Lek er ikke bare en sosialiseringsprosess, men også et kommunikasjonsperspektiv. Det er viktig å kjenne grensen mellom leken og verkelighetens verden.
Leken spiller en rolle i barnets psykososiale utvikling, mener psykologen Freud. Leken hjelper barnet til å utvikle sin egen egofunksjon og bevare sin selvidentitet.
Leken kan være til hjelp for å mestre utviklingskrisene, f. eks. kan den bearbeide reddselen mot forskjellige ting (Evenshaug og Hallen, 2000:314-317).




Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Er det skolens skyld at elevener lærer på forskjellige måter?
Det er vanskelig å få et svar på dette spørsmålet. Det er viktig, ifølge Bakken (2008:27-29), at lærer tar hensyn til lærutvikling hos jenter og gutter. De lærer ikke på den samme måten og det finnes også forskjellige struktur i hjernen. Dette kan fører til ulike læreresultater mellom jenter og gutter. Oppgavene til læreren skal være for å motvirke ulempene hos begge kjønn. Det betyr at gutter og jenter få en rollemodell av samme kjønn, derfor er det viktig at det finnes også menn i skolen. Tidligere har jeg fortalt at det ofte er gutter som har problemer med lesing, derfor bør de får litt mer oppmerksomhet ved lesing og ved disiplin. Jenter har derimot oftere problemer i matematikk og bør få mer trening i det faget.
Jenter og gutter oppdager allerede ved fødselen forskjeller mellom kjønnene. Mens jenter lærer mer om emosjoner, personer og personlige relasjoner, lærer gutter som småbarn om mekaniske relasjoner og objekter. Derfor har gutter en større fordel ved å lærer matematikk. På grunn av genetiske forskjeller har de mer kontroll over det kognetive systemet som fremmer matematisk resonnering. Noen psykologer ligger ikke så stor vekt på disse ulike intelligens, de mener at menneskers evne til matematisk og vitenskaplig tenkning har bakgrunn fra genetisk basis, derfor finnes det ingen grunn for at noen fag er lettere for gutter enn for jenter. Selv om flere gutter enn jenter viser større motorisk atferd eller aggressjon er det på grunn av kognetive mål eller oppdragelse. I følge det siste resonnementet, kan man ikke forutsette at forskjellige vaner ligger i ulike hjernestrukturer.
Det er nå på tid å understreke, ifølge Evenshaug og Hallen (2000:264), at jenter og gutter alt i alt er psykologisk mer like enn ulike. De psykologiske kjønnsforskjellene som handler om små gruppeforskjeller, karakteriserer ikke nødvendigvis atferden til individet. Bare 5% av faktoren svarer for eksemple på aggressiv atferd. De andre 95% må beskrive andre forskjeller mellom jenter og gutter. Ingen av de følgende argumentene, for eksemple at jenter er mer sosiale og prestasjonsorienterter enn guttene, får støtte i forskningen. Ofte baseres disse argumentene på kjønnsstereotypene fra kulturelle myter.





Litteraturliste

Evenshaug, O. Og Hallen, D.: Barne- og ungdomspsykologi 4. reviderte utgave 2000 s. 263-267, 314-317


Medhus, A., Hvor ulike er vi? Om biologiske kjønnsforskjeller. 1996 s. 29-32


Imsen, G.: Elevens verden; innføring i pedagogisk psykologi. 4.utgave 2005 s.89


Bakken, A. Er det skolens skyld? Oslo 2008 s. 27-29