2. Mobbing i skole

Mobbing hva er det?

Det er ikke lett å definere mobbing. Hvor begynner det? Begynner det allerede med tulling eller tøysing?
„En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.“ (Sandsleth 2007, Side 33)
En Person eller en gruppe blir mobbet eller plaget ved psykisk eller fysisk vold rettet mot et offer.
Disse definisjoner er kanskje det nærmeste en kommer noen form for offisiell definisjon av mobbing.
Mobbing oppstår også når en eller flere personer føler seg utsatt for negative handlinger av en eller flere personer, i en situasjon der den som rammes har problemer med å forsvare seg mot disse handlingene.
I en undersøkelse om mobbing i videregående skole valgte elevene følgende definisjon av mobbing.
- Mobbing er når en eller flere elever gjør ubehagelige ting mot elev, og dette skjer en eller flere ganger.
- Det kan være fysiske overgrep som slåing, sparking og lugging.
- Det kan være utfrysing, isolering og baksnakking.
- Det kan være andre handlinger som gjentar seg og som føles ekkelt, sårende eller krenkende for den som blir utsatt for det.
I denne definisjonen har en også tatt med et subjektivt element som er følelsen av at det er ekkelt eller sårende.
En annen definisjon, (i følge av Storfjord 1997) går ut på at mobbingen av elever ikke behøver være konstant, men kan variere fra gang til gang. Gjentatte ganger utsetter denne gruppen en annen elev for nedverdigende behandling i form av ord, gester eller kroppskontakt.

Disse definisjoner er litt forskjellig, men vi er sikkert enig i at følelsen for den som blir mobbet er en negativ. Mobbing er en følelsesopplevelse og når man skal definere følelser er det alltid vanskelig. At det finnes flere definisjoner av mobbing, betyr at det kan være et sammensatt problem.
Når det gjelder de ulike definisjonene, må en være klar over at det er lagt inn både fysisk og psykisk mobbing.
Direkte mobbing er i følge av Imsen (2006), åpne angrep på offeret og indirekte mobbing og en form av sosial isolering eller utestenging fra gruppen.

Men ved siden av definisjoner av mobbing er det også viktig å få fram hva som ikke er mobbing. Når to personer som er jevnbyrdige, krangler eller slåss, i følge av Storfjord (1997) er det ikke mobbing.
I noen situasjoner kan det være vanskelig og sette grenser mellom hva som er mobbing, og hva som er uskyldig lek. Dersom er det kanskje greit å vite når det handler om en uskyldig lek, vil ikke de som driver med leken, og står i en ring rundt to eller flere som er aktører, trekke seg vekk når en voksen nærmer seg for å iaktta dem. Dersom de har følelsen av at de gjør noe galt, vil de som oftest forsøker å trekke seg vekk når noen voksen nærmer seg og prøver å forsikre med uskyldig miner at det bare var en lek.
Dessverre er det ikke bare de som har plaget, kalt mobberen, prøver å fortelle at det bare var lek. Også den som blir angrepet prøver i noen tilfeller å forsøke bortforklare det som har hendt. Dette skjer fordi ofte føler seg de som ble mobbet tvunget til å dekke over situasjonen. Grunnen til en slags oppførsel kan ha flere årsaker, for eks.
- en er redd for videre overgrep senere;
- en føler at det er viktig ikke å bli nedverdiget ved å ha vært utsatt for et negativt overgrep.

På grunnlag av den norske undersøkelsen, vet man ifølge Olweus (2002) at ca 15 prosent (84.000 elever) av alle elever på grunnskolen i Norge var innblandet i mobbing. Det vil si at en av sju elever var mobbeoffer.
Omtrent sju prosent (41.000 elever) plaget andre elever og ni prosent (52.000 elever) var mobbeoffer, mens 9.000 elver var både mobber og mobbeoffer.
Knapt 18.000 elever (tre prosent) ble mobbet ca. en gang i uka, og to prosent mobbet andre så ofte.

Mobbing på ulike klassetrinn

Ser man på diagrammet (figur 1) over andelen elever som blir mobbet i skolen, får man en fallende kurve for både gutter og jenter.

Gutter: 2.trinn 17,5% Jenter: 2.trinn 16%
3.trinn 14,5% 3.trinn 12,2%
4.trinn 13% 4.trinn 11,5%
5.trinn 10,6% 5.trinn 8,9%
6.trinn 8,4% 6.trinn 5,5%
7.trinn 8% 7.trinn 3,3%
8.trinn 7,7% 8.trinn 3.5%
9.trinn 6,4% 9.trinn 3%


Figur 1: Prosent mobbede gutter og jenter på forskjellige klassetrinn. (Tallene baserer seg på 42.390 gutter og 40.940 jenter).


Mobbing i skolen er mest på barnetrinnet. Det er de yngre og svakere elevene som er mest utsatt av mobbing. Med høyere klassetrinn synker altså andelen elever som blir mobbet.
Gutter og jenter som blir mobbet i 2.-6. trinn (11,6%) er omtrend dobbelt så høyt som i 7.-9. trinn (5,4%), når man ser på den gjennomsnittlige andelen elever.
Det er en klar tendens til at det blir mindre av fysisk innslag på ungdomstrinnet sammenlignet med lavere klassetrinn, når det gjelder elevene som blir mobbet. Konsekvensene av mobbing utført av eldre elever kan være betydelig mer alvorlig på grunn av større fysisk styrke.
Noe undersøkelse rapporteres at en del av mobbing utføres av eldre elever mot yngre. Mer enn 50 prosent av elevene av lavere klassetrinn (2. og 3. klasse) som blir mobbet, oppgav at de ble mobbet av elever fra høyere klassetrinn.


Gutter og jenter som mobber andre elever

Neste analysen (se figur 2) viser fordelingen av mobber over ulike klassetrinn. Det mest bemerkelsesverdige resultatet er at omfanget av mobbing på barneskole er større enn antatt.
Her ser man ikke så klare og systematiske forandringer over klassetrinn som i figur 1.

Gutter: 2.trinn 9,8% Jenter: 2.trinn 5,2%
3.trinn 9,9% 3.trinn 4,6%
4.trinn 9,7% 4.trinn 3,7%
5.trinn 11,7% 5.trinn 3,4%
6.trinn 11,7% 6.trinn 3,1%
7.trinn 8,1% 7.trinn 2,2%
8.trinn 12,8% 8.trinn 3%
9.trinn 12,7% 9.trinn 2,1%


Figur 2: Gutter og jenter som mobber andre elever på forskjellige klassetrinn. (Tallene baserer
seg på svar fra 42.324 gutter og 40.877 jenter.

Gjennomsnittprosenten for gutter (11,3%) på ungdomstrinnet var litt høyere enn på barnetrinnet (10,7%). For jentene gjelder det motsatte, 2,5% på ungdomstrinnet og 4% for det lavere klassetrinnene.
På ulike klassetrinn var altså andelen elever som mobbet andre omtrent den samme. Den nedgang på 7. trinn kommer at disse elevene var de yngste på ungdomsskolen, og at de dermed ikke i samme grad hadde tilgang på passende ofre fra lavere klassetrinn.


Mobbing blant gutter og jenter

Som man ser i figur 1 er det en tendens til at gutter blir mer mobbet enn jenter. Disse resultatene baserer seg på direkte mobbing, med forholdsvis åpne angrep på offeret. Men når det gjelder jentemobbing finnes det mer indirekte og mer subtil mobbing enn mobbing med åpne angrep. Samtidig viser det seg at omtrend det samme stor andel av gutter og jenter blir offer for indirekte mobbing. Mens en større andel av gutter blir direkte mobbet.
Dette er hovedtendenser, selvfølgelig finnes det noe skoler eller klasser der flere jenter er utsatt for direkte mobbing.
En undersøkelse i Bergen viste at det er mer gutter enn jenter som mobber. Omtrend 60 prosent av jenter i 5.-7. trinn, som blir mobbet, oppgav at det var av gutter. 15-20 prosent rapporterte, at de blir plaget både fra gutter og jenter. Omtrend 80 prosent av gutter blir mobbet av gutter.
Mer enn fire ganger så mange gutter enn jenter på ungdomsskolen oppgav at de mobbet andre elever.
Mobbing med fysisk innslag er vangligere blant gutter enn jenter. Derimot bruker jenter mer indirekte metoder som sladder og vennskapsrelasjoner (ta venninnen fra noen). Også blant gutter er det mest vanlig form for mobbing mer trakassering med ikke fysiske middel (som ord og gjester).

Som sammendrag kan man sier at direkte mobbing er et større problem blant gutter. Dette resultatet stemmer også overens med det som vente seg ut fra forskning om kjønnsforskjeller i aggressivitet. Relasjonene mellom gutter er ofte hardere, tøffere og aggressivere enn mellom jenter. Men det betyr ikke at vi ikke må bry oss om mobbing blant jenter. Vi fant jo også at jenter var like mye utsatt for mobbing, enten blir jenter offer for eller selv utøver mobbing som gutter. Derfor må man være oppmerksom på slike problem blant jenter og sette tiltak mot dem.
At det meste av mobbingen foregår på skoleveien er i følge av Olweus (2002) etter de nye undersøkelsene ikke holdbar. Det viser, at det var nesten to ganger så mange elever som ble mobbet på skolen som på skoleveien. Elever som ble mobbet på skolen pleide også å ble mobbet på skoleveien, skolen er det meste stedet der det meste av mobbingen foregår.
Elevene som ble mobbet på skoleveien oppgav at de får mindre hjelp på skoleveien enn på skolen. Derfor er det viktig å sette inn tiltak mot mobbing på skoleveien.


Klasseregler mot mobbing

Et viktig hjelpemiddel i arbeidet mot mobbing er å få til å få et bedre klasseklima, ifølge
Olweus, og for å få til det, må en komme fram til noen regler mot mobbing.
Det er viktig at reglene er ikke bare er generelle, men også spesielt rettet mot direkte og indirekte mobbing og at de er utformet så konkret som mulig.
For å få elevene til å oppleve større ansvar for at alle følger reglene, er det viktig at de er engasjert i en diskusjon av et regelverk. En fordel er å slåss opp reglene om man kommer fram på klasserommet, slik at alle elevene kan ser det hele tiden.

Noen regler, som de som finnes på Langeland skole er:
-“Vi skal ikke mobbe andre.“
-“Vi skal forsøke å hjelpe elver som blir mobbet.“
-“Vi skal være sammen med elever som lett blir alene.“

Det finnes forskjellige muligheter til å belyse forskjellige sider ved mobbing, og hva elever og lærer kan gjøre i slags situasjoner.
En måte er samtaler om klassereglene til å påvirke mot holdninger blant elevene. I en diskusjon kan man prate om passiv medvirkning i mobbing. Noen elever tar sjelden selv ansvar til å mobbe andre, men henger seg gjerne på, når en annen tar initiativ. Det er derfor viktig å gjøre det klart at også den som er medløper, som er bare passivt deltar har et ansvar for det som skjer.
En annen engasjerende og vikningsfull metode mot mobbing kan være et rollespill. Situasjoner kan være konkrete forhold i klassen eller generelle problemer. En stor overføringsverdi til virkelige mobbesituasjoner får man, jo mer realistisk spillet er. Man får også muligheter gjennom rollespillet til å belyse nøytrale elever, hva de kan gjøre for å motarbeide tendenser til utfrysing og å stoppe pågående mobbing.
Erfaring viser ofte at ikke alle elever alltid er helt bevisst hvor stor skade og lidelse deres egen atferd fører til. Derfor skal man også vise hva reglene konkret betyr.
Elever forestiller seg ofte, at de sladrer hvis de forteller foreldrene eller en lærer at de selv eller en venn blir mobbet. Derfor kan det være viktig å oppta den med i klassereglene og forsøke å forandre denne oppfatningen. Elever følger jo bare reglene, når de forteller at en annen elev blir mobbet.

Med den siste regelen skal elever motvirke tendenser til utfrysing og sosial isolering av enkelte elever. I en samtale er det viktig å forklare elever, at de ensomme barna ofte ikke er flink til selv å ta kontakt fra andre. Grunnen til dette kan være negative erfaringer.
Elevene kan komme selv med forslag til hvordan man kan få med kamerater som lett blir alene, i lek, i ulike fellesoppgaver på skolen og i andre aktiviteter.


Konklusjon
Dette temaet er svært stor og viktig og jeg kunne egentlig skrive mye mer om det. Derfor tok det også litt tid å begynne med bloggen. Jeg leste ganske interessante artikler om mobbing og har lyst å lese enda mer. Det var ikke lett å velge hvilket tema jeg skulle skrive om.
Som lærer er det vår jobb å arbeide mot mobbing og for at elever skal behandle hverandre på en god måte, slik at alle ha det bra og mobbing ikke skjer i klassen. Derfor er det svært viktig å ha noen regler mot mobbing, at man snakke ofte med elever om dette og at elever sier det fra når en blir mobbet.


Kilder

Imsen, G.: Elevens verden; innføring i pedagogisk psykologi. 4.utgave 2005 s.142
Olweus, D.: Mobbing i skolen, Hva vi vet og hva kan vi gjøre. 2000 s.21-28
Sandslety, G.: Mobbing Forstå, bekjempe og forebygge. Gyldendal Forlag 2007 s. 33-35
Storfjord, E. M. og Storfjord, P.: Stopp Mobbing 1997 s. 89-91