5. Depresjon

Hovedsymptomer på depresjon
Depresjon er en av menneskets største sorger, depresjon betyr i følge Sund, A. (1985) at mennesker har nedtrykt sinnsstemning og kjenner seg fylt av tristhet. I skolen blir stadig flere elever rammet av depresjon, og mange av dem har tanker om døden. Omtrent 1200 mennesker tar livet av seg selv, og ti ganger fler prøver det hvert år. Derfor er det viktig at vi som framtidige lærere har god kjennskap til depresjon, kjennetegn på depresjon og om behandlingsmuligheter. Det er vi som lærere som må melde vår bekymring videre når elever blir depressive, slik at de får den hjelpen de så sårt trenger.

Det er ikke lett å definere symptomer. I følge Gjerris (1997) kan symptomer gi seg utslag på forskjellige måter. Selv om en har slike symptomer betyr det ikke at en er depressiv, men en skal kanskje være mer oppmerksom på elever med disse symptomene.
Hovedsymptomet ved en depresjon er ofte nedsatte stemmningsleie. Mennesker med depresjoner opplever omgivelsen som en grå film. Det finnes ingen lys og ikke noen kan endre den triste stemningen. Alt som en tidligere har gledet seg over, er plutselig likegyldig. Og en kan få skyldfølelse over ikke å interessere seg for sine nærmeste, og bli plaget av tomhet og tristhet.

Noen føler en overkommende treghet, den kan være så sterk at den få karakter av muskelsmerter og hodepine. Noen mennesker med depresjoner klager over manglende konsentrasjon. De kan ikke konsentere seg om rutineoppgaver, en artikkel i avisen eller et fjernsynsprogram. I noe tillfeller har noen hemninger, det betyr at alt foregår mye langsommere enn før, eller de deprimerte beveger seg ikke. Ansiktet er utrykksløst og uten mimikk, snakkingen avtar og blir langsommere, på svarene kan en ofte vente lenge, og i verste fall kommuniserer den depressive personen ikke med omgivelsene i det hele tatt. De føler seg skyldig for alt som skjer, og har tvangforestillinger om egen og familiens ulykker.

I tillegg har de negative tanker. Pasientene er svært pessimistike både i for-, nå- og framtiden. Alt som gikk galt i fortiden, var på grunn av alt man hadde gjort feil. Den deprimerte føler skyld for dette og håper bare at det blir bedre i fremtiden. Men snart merker han at det blir bare enda verre på grunn av de depressive handlingene. Den som er rammet av depresjon blir plaget av uro, og klarer ikke å sitte stille på en stol. Rådvillhet er et stort problem, selv den minste bagatell blir et problem, og når han tror han har funnet en løsning, kommer straks et nytt problem. Spesielt vanskelig er alle selvmordtanker som deprimerte kan få. De synes ofte at livet ikke er verd å leve. I andre situasjoner er det mer tanker om å ta livet av seg. Der er det viktig at familie og omgivelsen er oppmerksomme på slike situasjoner, og at de hjelper den deprimerte. Omgivelsene må støtte dem, og de må fortelle om sine problemer.

Videre symptomer er at den deprimerte har mindre appetitt, og går ned i vekt, og at munnen føles tørr. Mange pasientene klager over søvnforstyrrelser, det vil si at de sovner seint, våkner flere ganger om natten, og tidlig om morgenen, slik at de ikke klare å sovne igjen.

Symptomene kan framtre på forskjellige tider av døgnet. Hvis en har „dagvariasjon“, vil det si at symptomene er verst om morgenen og i dagtimene. På ettermiddagen og kvelden minker symptomene. Dette er gjerne de lettest rammede, men de bærre lasten med seg, om at depresjonen kommer tilbake neste dag.

Som familiemedlem står en ofte rådvill overfor en person med depresjon. Den beste hjelpen en kan gi en depressiv pasient, er å utvise forståelse for, at det er en sykdom og hjelpe den depressive til å søke profesjonell behandling. Det nytter ikke å kun oppmuntere en person med dyp depresjon, eller forsøke å snakke med dem om problemene. Det er viktig at de pårørende forstår dette, symptomene forsterker seg, hvis pasientene heller vil bli liggende i sengen hele dagen, eller prøver å unngå behandling.

Kriterier for depresjon hos barn
Fem av de følgende ni er symptomer, i følge Olsson (2006), der ett eller to må være til stede det meste av tiden i løpet av to uker. I løpet av denne tiden vil den deprimerte også oppleve forverret funksjon:

1. Vedvarende tristhet eller irritabel sinnsstemning
2. Tapt interesse for aktiviteter som tideliger har engasjert barn
3. Energiløshet
4. Forandret appetitt eller kroppsvekt
5. Søvnvansker
6. Psykomotorisk agitasjon eller treghet
7. Konsentrasjonvansker
8. Tilbakevendende tanker om død og selvmord
9. Nedsatt selvtillit eller selvfølelse


Årsaker til depresjon
I følge Hougaard (1997) oppfattes depresjonen ofte som en flytende tilstand mellom normalitet og sykdom. I følge Rosenberg (1997) tenker mennesker at grunnen til depresjoner ligger i psykologiske og sosiale forhold, og mindre i biologiske. Men det finnes også noen biologiske årsaker til depresjon. Som tideliger skrevet er et sentralt symptom dårlig humør og angst, som viser seg psykisk og i kroppen (muskelspenninger, hjertebank og uro). Det limbiske systemet som ligger dypt i vår hjerne, har en sentral oppgåve i forhold til vår sinnsstemning. Videre er søvnforstyrrelser og appetittløshet et symptom som blir styrt av hypothalamus i hjernen.

Hypothalamus har kontroll over hele hormonsystemet i kroppen, og dermed betydning for menneskers reaksjon på stress og belastning. Depressive mennesker har ofte for høyt nivå av stresshormoner og forstyrrede reguleringer. Symptomer som skyldfølelse, at all egen og andres ulykke er deres skyld, kan være en feil i forhjernen som reagerer på de høyeste psykiske funksjonene.

Psykologene har konsentrert seg både om biologiske årsaker, og om psykologiske årsaker til depresjon. I følge Hougaard (1997) er sårbarhet enten en biologisk eller psykologisk årsak til depresjon. Hvis det handler om en biologisk årsak, må det være til stede fra fødslen av. Det betyr at det henger sammen med forstyrrelser i hjernens signalsubstans. Den psykologiske sårbarhet kan være en personlig psykisk belastning. Som skrevet tidligere, kan stress være en biologisk faktor, men det kan også henge sammen med psykiske årsaker.

Stressende begivenheter lar seg definerer som psykiske og fysiske belastninger som personen har vanskelig ved å klare. Slike begivenheter kan ligg på forskjellige måter. Livsforandringer som for eksempel skilsmisse eller dødsfall, men også positivt stress, kan ende i negativt stress.

Psyko-sosiale risikofaktorer er faktorer som henger sammen både med biologiske, psykologiske og sosiale årsaker. Derfor kan det også skje allerede i barndommen. Ustabile oppvekstforhold hos et barn, for eksempel dødsfall i familien, kan resultere i en psykisk skrøpelighet og dermed ende i en depresjon. En skilsmisse mellom foreldrene kan også være en årsak til senere utvikling av depresjon. Men det er ikke bare en sånn stor forandring i barndommen alene, som kan føre til en depresjon. Oppdragelse spiller også en stor rolle. Depressive personer ble oppdratt med strenghet og kontroll og mindre grad av oppmerksomhet og varme. Ensomhet er også både en faktor og en utløsende betingelse for depresjon.

Undersøkelser viser at stressende begivenheter er en stor utløsende faktor hos depressive personer.

Barn trenger å få vite at det er normalt å bli lei seg når en opplever problemer. De må også bli respektert for sine problemer som voksne. Vi må i tillegg være sensible med barna, og ikke nekte dem retten til å ha de følelser de har, men dessverre skjer det altfor ofte. Noen ganger får tiåringer høre at de har det så bra og det finnes ingen grunn til at de skal være nedfor i sitt liv. Kanskje har de ikke fått med seg hva slags belastninger disse barna kan ha. En dramatisk hendelse kan altså skje uten å føre til en depresjon, men i tillegg kan mennesker bli deprimerte uten helt åpenbart årsaker.


Depresjon hos barn
Hos barn kommer symptomene, i følge Olsson (2006) litt annerledes til uttrykk enn hos en voksen. Symptomene er de samme, men den måten de uttrykkes er avhengig av alderen. Bare de biologiske årsakene er de samme. Et barn som har depresjon i ungdomstiden, fortsetter ofte å være deprimert i voksen alder.

Psykologer regner med at grunnlaget for framtidige depresjon ofte legges i barnets første leveår. Det vil si at barnet kan få alt for mye dårlig energi med seg, slik at den gode energi ikke kommer til sin rett. Den dårlige energien kan påvirke eller aktiveres senere i livet, slik at det utløser en depresjon.


Mer jenter enn gutter
Det er blitt stadig vanligere at tenåringer får depresjoner. Dobbelt så mange jenter som gutter lider av depresjon. Det skjer ofte på samme tidspunktet som jentene får sin første menstruasjon.

Depresjon kan altså ha sammenheng med forandringer i kroppen og økning av kjønnshormoner.

De mannlige kjønnshormonene har hos gutter, når de kommer i puperteten, en annen effekt enn de kvinnelige. Hormonene påvirker slik at guttene blir mer aggressive, selvhevdende og mer konkurranseorienterte. Dette henger sammen med tidligere funksjoner hos gutter, de skal jo beskytte mor og barn og forsørge familien. Det er derfor mulig, at gutter heller arver en depresjon, enn at den skyldes dårlige emosjonelle betingelser. En utviklet depresjon har en mer aggressiv og utagerende form, derfor utvikler en mannlig depresjon seg ofte annerledes enn hos kvinner (de nevnte symptomene passer bedre for den kvinnelige formen). Menn ser ut til å ha en tendens til å drikke seg gjennom en depressiv periode.


Behandling av depresjon hos barn
Behandlingen skal består av utredning og behandling for å minske symptomene og gjenopprette gode funksjoner. Tenårene er den viktigste tiden i barnets liv, de trenger denne perioden for sin konstruktive utvikling. Er denne perioden full av negative følelser, er det mulig at det seinere i livet fører til mindre gode relasjoner, og reduserte muligheter til utdanning.

Hvis depresjoner hos tenåringer er så sterk, at det oppstår en risiko for selvmordshandlinger, skal man begynne umiddelbart med medisinbehandling. I tillegg er det den raskeste veien til forbedret livskvalitet med medisinsk behandling, når tankene er så depressive at barna er ute av stand til å reflektere konstruktivt over seg selv. I en slik fase hjelper samtalebehandling hos psykolog ikke mye.

Barn med depresjon skal ha noen hos seg, og skal ikke overlates til seg selv og sine kvernende tanker om selvmord.

Foreldren har rett til fri fra arbeidet, og til å være hjemme når barna deres (under 18 år) er syke. Hvis det ikke er mulig å være hjemme med barna sine, er det kanskje best å legge han inn på en klinikk (de fleste har en sengeavdeling for akutte behov). Det kan også være nødvendig å beskytte barn som er blitt utsatt for psykiske, fysiske eller seksuelle overgrep. Voksne med depresjoner får fri fra arbeidet, og det får også barn fra skolen. Når en bedring begynner å vise seg, skal en være helt sikker på at det ikke lenger er en risiko for selvmordshandlinger.

Skolen skal være informert om det, og skal samarbeide med foreldrene og legen. De skal ha en samtale med helsesøster, og det kan også være en fordel, hvis pasienten godtar det, at de i fellesskap blir enige om hva lærerne skal få av informasjon. Det beste er at lærerne eller helst kontaktlæreren, er med på et møte. Hvis det ikke ordner seg, er det lurt å skrive et brev med de viktigste informasjoner til (kontakt)læreren.

Lærerne bør få så mye informasjon som mulig for å kunne støtte eleven videre.
Etter en depresjon, når eleven begynner på skolen igjen, er det viktig at en begynner langsomt med forsømte oppgaver. Hastverk kan føre til at depresjonen kommer tilbake. Husk at det tar tid å bygge opp kreftene. Eleven skal glede seg over skolearbeidet og får tilbake troen på egne evner. Det er også en mulighet at eleven i starten bare jobber med en del av skolefagene. Det finnes mulighet til å ta manglende fag senere f eks med en privatlærer.

Tid til jevnlige samtaler med psykolog og/eller rådgiveren på skolen, kan være med på å hjelpe og støtte depressive personer til å komme ut av depresjonen. Hvis de ikke viser tegn til bedring av symptomene etter noen måneder, er det bedre å spørre en lege om hjelp. Det kan også være behov for medisinsk behandling ved tretthet, kraftløshet, søvnvansker og problemer med matlysten. Legen kan gi en første vudering av depresjonen, og kan videre kontakte barne- og ungdomspsykatrisk avdeling (BUP), men skolerådgiveren eller en psykolog kan også anbefale det.

Legen har ofte den beste oversikten over hvilken behandling som passer best for pasienten. Men barna selv kan også ha en oppfatning om hva som er best - samtale eller medikamenter. Hvis de har valgt en av disse, er det også mulig å begynne med den andre seinere. Det er viktig at en har oversikt over tilstanden depresjon som lærer, fordi det kan være nødvendig å sørge for at de får hjelp f. eks. av psykoterapi. Etter behandlingen må både barna og foreldrene vite hvor de kan få rask hjelp dersom symptomene kommer tilbake. Ofte er det foreldrene som skal sørge for hjelp, for barna kan det være vanskelig å være helt klar over når det er på tide å søke hjelp. Best er det hvis de kommer når det er nødvendig med behandling hos den tidligere legen.


Konklusjon
Jeg synes depresjon er et svært viktig tema i skolehverdagen, som bør komme tydeligere fram i lyset. Som sagt er det ikke alltid like lett å forstå når et barn er rammet av depresjon. Derfor bør lærere vite noe om hvilke symptomer som kan være aktuelle i denne sammenhengen.
Jeg kunne skrevet mye mer om dette temaet, men jeg håper at jeg har fått med det viktigste.


Kilder:
Hougaard, E., Rosenberg, R., Gjerris, A., Hougaard (1997) Depression og depressions- behandling. Psykatri-fondets Forlag.
Olsson, G. (2006) Depresjoner i tenårene -ung, trett og trist. Oslo, Kommuneforlaget.
Sund, A. (1985) Ulykker, Katastoffer og Stress. Oslo/Hønefoss, Gyldendal Norsk Forlag.