4. Barn med to språk

Flerspråklighet
Pablo snakker alltid spansk med foreldrene sine, og de omgås stort sett bare med spansktalende, som er store deler av resten av familien. I barnehagen snakker han nesten bare svensk, men noen ganger prater han spansk med en spansktalende kamerat og med morsmålslæreren. Sammen med andre barn på ettermiddagen snakker han bare svensk, også med de to eldre søsknene sine, men av og til en del spansk. På TVen ser han ofte svenske-programmer. Pablo har altså behov for to språk i hverdagen, og han var fire år da han kom til Sverige.

Barn som benytter tre eller mer språk i sitt dagligliv til å kommunisere med andre, blir ifølge Ladberg (1993) kalt for flerspråklige. Snakker en bare to språk blir han kalt tospråklige.

Ettspråklige barn tror ofte at to- eller flerspråklige barn er uvanlig. Før jeg kom til Norge har jeg heller ikke tenkt så mye på det. Her i Norge traff jeg flere barn som snakker to språk. I min vertsfamilie, hvor jeg var Au-pair snakket de ungene også to språk, tysk og norsk. I Tanzania eller Malaysia er det selvsagt at en snakker minst to språk. En stor del av verdensbefolkningen er flerspråklig. Det kan høres uvanlig ut, men tar vi i betrakning at det finnes 150 land på jorda, med 5000 ulike språk, så er det ikke så merkelig. I Nigeria er det for eksempel 400 forskjellige språk og i Ny Guinea er det 700 forskjellige språk.

Flerspråklige samfunn
Grenser mellom land er ikke make til grenser mellom språk. I mange lander lever befolkning med
flere språk og mennesker kommer i kontakt med hverandre på mange måter. De lærer så mye av hverandres språk som de trenger til å gjøre seg forstått, handle med hverandre og arbeider i hverandres bedrifter. Når mennesker blir venner, gifter seg over språkgrensene eller flytte til et annet land kommer flerspråkligheten inn i hjemmene.

Å være flerspråklig
Barn er ofte ganske flink å lærer seg et nytt språk og beherske begge to godt. I flerspråklig samfunn kan en møte et barn i fire-fem års alderen som bruker flere forskjellige språk i riktige sammenhengene uten å blande dem sammen. Og det er barn som lærer seg raskt et nytt språk når de flytter til et annet land. Barn kan bli flerspråklig i alle aldre, og de kan lære seg flere språk samtidig.

Hjernen har heller ikke noe problem å håndtere flere språk. En hjerneforsker sier at hjernen kan handtere to språk like lett som ett språk fra et rent nevrologisk synspunkt (Ladberg, 1993). Den menneskerlige hjernen har en ubeskrivelig stor kapasitet, og i løpet av livet bruker vi bare en brøkdel av den. Hjernen tar kanskje i bruk kapasitet som ellers hadde forblitt ubrukt ved flerspråklighet. Det er ikke vanskelig å holde to eller flere språk fra hverandre når en lærer seg et nytt språk. Allerede små barn lærer seg å skille mellom flere språk når de merker at de ikke blir forstått, og kan bruke flere språk uten å blande de sammen og benytte seg av språket hensiktsmessig. Det hender også at barn i treårsalderen oversetter for to personer som ikke snakker det samme språket, for barn kan uten problemer være omgitt av flere språk.

En mister ikke språk fordi en lærer seg ett annet språk eller ikke bruker det så ofte lengre. Det kan skje at et språk som en lærte tidligere legger beslag på innlæringskapasiteten i en intensiv innlæringsperiode, slik at andre språk midlertidig settes tilbake. En iransk kvinne fortellte at hun flytte til Sverige da hun var elleve år. Hun lærte seg svensk og ble mye dårligere i engelsk, (som hun lærte fra en privatlærer, for det ble ikke snakket daglig) og i persisk. Men senere kom engelsken tilbake.

Voksene er ofte beskymret for at barnet ikke lærer seg språket ordentlig eller at barnet lærer seg et ubegripelig sammensrium, men det er en ubegrunnet beskymring. Språket hindrer ikke hverandre, dvs at morsmålsundervisningen hindrer ikke et barn i å lære seg et annet språk eller at norske barn ikke snakker dårligere norsk fordi de leker med kamerater som har andre språk. Det finnes ingen grenser for å lærer seg et nytt språk. Hvor mer språk en kan, jo lettere er det å lærer seg et nytt. Begrensningene ligger bare i samfunnets holdinger og i de mulighetene som barna får.

Språkene utvikles og brukes forskjellig
Noen tenker at en tospråklige person snakker to språk „like bra“, kan de „flytende“ eller „som en innfødt“. Språkene utvikles forskjellig på grunn av ulike bruk (ulike situasjoner, samtaler med forskjellige mennesker eller når en prater om ulike ting). Pablo for eksempel, snakker spansk med foreldrene sine, men svensk når han er i barnhagen, leker eller ser tv, slik at det blir ofte svensk som blir hans hovedspråk. I noe situasjoner er det lettere å bruke spansk og i andre, svensk. Like vanskelig og unaturlig er det å bruke ett av språket, når han skal snakke svensk med foreldrene sine eller når han skal bruke spansk i en lek som han har lært på svensk.

Språkutvikling blir aldri avsluttet
Ulike språk kan ha flere betydning i forskjellige perioder av et barns liv. Et språk er mer dynamisk og forandrer seg mye mer enn vi ofte tror. Dette ser en for eksempel når mennesker flytter til et annet land eller når et barn får en ny lekekamerat, hvor språket kan forendre seg.

Et barn som flyttet til et annet land snakker med andre barn , ikke ofte i morsmålet sitt, og en kan da si at barnet gjør store framskitte i det nye språket. Det er naturlig at balansen mellom flerspråklighet skifter. Voksene tror ofte at barn lærer seg bare flere språk når de bruker dem i samme takt og beherske dem like bra. Når barn bruker et språk mye mer, betyr det ikke at barn går glipp av å lærer seg det andre. Det er vanskelig å bedømme et barns kunnskaper i de ulike språkene ved å høre hvordan barnet spontant bruker dem.

Selv hos voksne veksler balansen mellom språk. Hvis et språk ikke blir brukt svekkes det. Ved morsmål tar det litt lenger tid, men det kan osgå skje. Snakkingen blir langsommere og mer famlende etter en stund når språket ikke blir brukt. En må søke etter ord og låner fra språket en er sterkere i. Skriveferdigheten blir raskt dårligere hvis en ikke øver seg på å skrive og også evnen til å forstå påvirkes mye mindre. Et barn mister språket fortere enn voksne. Et barn som bytter land og språk, rett etter det har lært morsmålet sitt mister det helt, hvis de snakker bare et språk. Senere har de ofte ingen erindring av det som voksne.

To- og flerkulturelle institusjon
I følge Løntoft og Raal har alle barn behov for at de oppleve aksept av seg selv og den bakgrunnen de kommer fra. Derfor er det viktig at alle institusjoner (for eksempel barnehage, skole) som har to- eller flerespråklige barn sette tydelig preg på barna forskjellige bakgrunnen og at alle barna bakgrunnen har en verdie. Det er en viktig aspekt, at mangfold som ligger i forskjellige ting, skal nyttegjøres i forhold til alle barn i institusjonen.

Det er ikke kun tyrkiske, arabiske, tyske, spanske og andre barn fra forskjellige land, som profiterer å være sammen med norske barn. De norske barna kan også hente stimulering til utvikling i samvær med to- eller flerespråklige barn. Derfor skal institusjoner være åpent mot alle forskjellige språk og kulturer, ikke bare fordi det er en menneskelig anstendighet, men også en nytte og fordel for oss selv.

I institusjoner kan man sette opp orienteringsmateriale om institusjons forskjellige språk og kulturer, slik at barn og voksene kan dra nytte av dette og at alle føler seg vellkommen. Barn kan også bestemme hva som skal fortelles om deres land.

Materiale kan være landkort til orientering, hvor landet ligger og ser ut, hvor stort det er og hvor stor befolkningen er. Kortene kan gi en mulighet til å få en samtale med barn om deres land. Hvorfor er et kort med Tyrkia så brunt, mens andre kort, med forskjellige land, innholder mer grønt.

Det kan også være interessant å snakke om forskjellige skrifttegn og lærer seg noe ord. I tillegg kan man snakke om flagget til landet, for i mange land har det en stor betydning for folk. Fargene på det tyske flagget har forskjellige symboler. Svart viser den mørke fortiden, rød for blodet som vi mistet i krigene og gult viser håp for fremtiden. Hvis vi velger å vise flagg fra forskjellige land, må vi være oppmerksom på at det kan komme reaksjoner fra flyktningsfamilier, som flyktet fra de politiske systemer som flaggene representerer. En kan og snakke om frukter som vokser i landet, tradisjonel mat og om dyr som lever der. Det kan og være interessant å få besøk av familiemedlemer som forteller om den forskjellige kulturen eller eventyr fra landet.

Språket i klasserommet
Ifølge Manne og Helleland (1991) må vi som lærer være nøye med å lære barn et nytt språk. Voksne lærer kanskje fortere et språk, men det er ikke sikkert at elever gjør det. Lærere gir „input“, som ikke er det samme som forståelse eller læring. Som lærer må vi ta ansvaret for at eleven blir motivert til å lære et nytt språk. Lærere gir den riktige „input“ på rett nivå. De har et stort ansvar for å representerer målspråket. Det betyr at læreren skal ha kunnskaper om språket, dvs. de skal beherske grammatikken, uttrykk for funksjoner og uttale. Ifølge Ladberg (1993) lærer ingen mennesker et språk automatisk bare ved å høre, men det må også snakkes.

Ifølge Manne og Helleland (1991) skal læreren også analysere språket til eleven slik at han vet hvor langt eleven er kommet på veien mot målspråket, og at han kan gir eventuelt hjelp til å komme på veien mot en generell språkbeherskelse. Utlendinger som skal lærer norsk møter et undervisningsspråk på skolen som skiller seg fra det språket nordmenn bruker i daglivet.

Læreren sitt undervisningsspråk består av instrukser, forklaringer, spørsmål og demonstrasjoner. Elevens språk i timene består derimot av spørsmål, svar, øvinger, rollespill og intervjuer.

I begynnelse må være språket være forenklet for de elevene som lærer seg det. Setninger er usammenhengende og kommunikasjon består ofte av kroppsspråk og mindre av vanlig kommunikasjon som består mer av snakking. Når elevene har lært en del ord blir målspråket mer kommunikativt, og han kan gi instrukser, forklaringer og informasjon når han snakker med en morsmålstalende.

Hvis eleven ikke forstår hva de hører eller leser, er det ingen kommunikasjon og ingen språktilegnelse. Det er derfor nødvendig ifølge Manne og Helleland (1993) at elever har mulighet til å forstår det som blir sagt i undervisning. Den mest effektive språktilegnelsen skjer når læreren bruker et språk som ligger akkurat over det nivået elevene befinner seg på. Det vil sier at input skal være „i+1“, hvis elevene befinner seg på nivå „i“. Mesteparten skal være forståelse og en liten del ukjent. Han skal ikke bruker „i+4“, slik det ofte er utenfor klasserommet. I den settingen betyr „forstår“ at elevene forstår innholdet, ikke nødvendigvis de grammatiske strukturene. Elevene skal få „input“ på rett nivå når læreren bruker målspråket for å fortelle om noe, stille spørsmål, diskutere, gi informasjon eller forklare.

Elevene trenger en stor del „input“ på rett nivå, både muntlig og skriftlig når de lærer seg et nytt språk. De må kanskje hører samme ordforråd brukt i forskjellige situasjoner utallige ganger for å lærer det.
Lettleste bøker kan hjelpe elevene med „input” på rett nivå, for der bruker man flere viktige ord i forskjellige sammenhenger.

Kommunikasjon
Kommunikasjon oppstår når to- eller flere mennesker er sammen. Det vi sier, ifølge Wagner, Strömqvist og Uppstad (2008), er bare en brøkdel av det vi kommunisere til mottakeren. Kommunikajson skjer ifølge Manne og Helleland (1993) allerede når en sender verbale eller ikke verbale signal (uttrykker sine tanker, følelser eller intensjoner). Andre signaler sender vi ut uten å være klar over det, det kan være kroppsholding eller antrekk. Uten å være klar over det kan en få ett inntrykk av den andre sin personlighet og følelser ut i fra fargene på klærne eller måten en holder hodet. Personer som tilhører til samme kultur tolker signalene ofte riktig. Hvis senderen og mottakeren kommer fra forskjellige kulturer kan det fører til en misforståelse. Det vil si at når en lærer et nytt språk lærer en seg ikke bare nye ord, en må lærer seg kommunikasjonssystem, både verbalt og ikke verbalt.
Det finnes også misforståelse i ordet. Noen ord har en annen betydning i andre land. For eksempel:

Engelsk Norsk
topical = aktuell
actual = egentlig

crude = simpel
simpel = enkel

married = gift
gift = gave

Ifølge Wagner, Strömqvist og Uppstad (2008) er vi en en evigvarende språkutviklingsprosess, som begynner tidlig. I førskolealderen har elevene et grunnleggende språk med rett uttale og grunnleggende grammatikk. Senere lærer en et større ordforråd, mer avansert grammatikk, retpriske ferdigheter og skriftspråklige ferdigheter. Det er logisk å se på denne prosessen som evigvarende og uten et sluttpunkt. Det er ikke mulig å lærer seg et nytt språk med bare noen få eksempler. Barna bruker normalt to til tre tusen timer per år på å lytte til eller selv produsere tale. Som støtte for kommunikasjon og tenkning trenger vi språket. Det betyr også at barn skal møte språk i situasjoner som er meningsfulle for de. Slike situasjoner karakteriseres av felles forforståelse og felles oppmerksomhet. I tillegg er det hjelpsomt hvis barn har en forståelse over sin egen prosses. Nøkkelforutsetninger for språkinnlæring er altså variasjon, tilbakemelding, meningsfulle situasjoner og egen kontroll.

Konklusjon
Jeg synes dette er et aktuelt tema i skolen. Det finnes flere barn som snakker to språk eller lærer seg norsk som målspråket nå enn tidligere.
Derfor må vi som lærere være oppmerksomme med de barn som er to- eller flerspråklig og det er viktig å følge med. Lærene har hovedansvar for barn som lærer seg norsk som fremmedspråk, derfor synes jeg er det viktig at vi få med noe hovedaspekter.

Literatur
Ladberg, G.: Barn med flere språk -om flerspråklighet i førskolealderen. 1993: ad notam Gyldendal, Oslo
Løntoft, J. og Raal, K.: Fra fil til elefant -om tosprogede småbørns sprogtilegnelse. 1998: Special-pædagogik forlag, Herning
Manne, G. og Helleland, H.: Kommunikasjon i språkundervisningen.1991: Forlaget Fag og Kultur, Oslo
Wagner, Å.K., Strömqvist, S. og Uppstad, P.H.: Det flerspråklige mennesket -en grunnbok om skriftspråklæring. 2008: Fagbokforlaget, Bergen